tirsdag 8. februar 2011

Innledningskladd til oppgave om informasjonskløfter

I dag strømmer informasjon inn fra alle kanter. Hver dag lages aviser med flere sider nyheter, aviser har til og med funnet veien til datamaskinen din. Ved et tasteklikk kan man lese artikler på internett, som gjerne oppdateres med jevne mellomrom. Internett er også tilgjengelig på mobiltelefon. På tv'en kommer det stadig programmer og nyhetssendinger som forer deg med informasjon. Har du ikke tid til å se på tv eller lese avisen kan du slå på radioen. Da blir det lett å få vite om hva som skjer i verden rundt deg, samtidig som du kan lage ferdig middagen. Men er det slik at hvem som helst kan få tak i hvilket som helst stykke informasjon? Det finnes faktisk noe som kan forhindre noen å få tak i informasjon som noen andre kan. Dette kalles en informasjonskløft. En informasjonskløft er noe som skaper et skille mellom kunnskapen til forskjellige grupper. Hvis det er en type informasjon som kun en spesiell gruppe kan få tak i, gir dette da dem en fordel over en annen gruppe som ikke får tak i denne informasjonen. Før avhenget det av hvem som var mest kunnskapsrike, hvem som kunne lese og skrive, og slikt. I dag er det mye mer annerledes. Internett har gjort det slik at hvem som helst kan skape en informasjonskløft over noen andre.
 

Ikke lenger er det nødvendig at det er den som er smartest "ser" smartest ut, ikke så lenge en annen person har en bedre internettforbindelse på mobiltelefonen. Men vil det oppstå konflikter og problemer i samfunnet hvis vi tillater slike informasjonskløfter å bli for store? Kan f.eks et politisk parti tape et valg bare fordi partilederen mistet internettforbindelsen, og fikk ikke svart på essensielle spørsmål i forkant av valget? Det er noe jeg vil diskutere i denne oppgaven, hvordan effekter kan det faktisk få at noen vet noe som noen andre ikke vet.

mandag 27. september 2010

Film Noir

Ut av de mange filmepoker er Film Noir en av de mest kjente. Denne typen film setter fokus på de mer mørkere sider ved livet, derav navnet film noir (svart film, mørk film). Det er vanlig at film produsert i denne epoken går under kategorien krim og drama. I dag er det lett å vise at en film skal ha en litt "mørk" holdning, siden farge-tv er vanlig. Men film noir hadde sin storhetstid på 40-tallet, og på denne tiden var filmer i svart-hvitt. Derfor brukes det mer urbane omgivelser og veldig lite bruk av lys, for å skape illustrasjoner av en mer dyster stemning. Silhuetter er et virkemiddel som ofte blir brukt for å fremmeheve budskapet filmen prøver å gi. Epoken stammer fra tysk ekspresjonisme, og stemningen i de klassiske filmene kommer fra såkalt "hardboiled" crime fiction sjangeren, en type noveller som dukket opp i Amerika under Den Store Depresjonen på 30-tallet. Slike noveller handler gjerne om detektiver og usentimentale portretter av vold og sex

Double Idemnity er sett på som en klassiker innenfor film noir. Den kom ut i 1944, og ble veldig kritikerrost. Den ble nominert til syv Oskar-priser i 1945, men vant ingen. Filmen er regissert av Billy Wilder som også er kjent for å ha regissert nok en film noir klassiker, Sunset Boulevard. I motsetning til Double Idemnity, vant Sunset Boulevard 3 Oskar-priser ut fra 11 nominasjoner.






Kildeliste:


Wikipedia (2010) "Double Idemnity (film)"
http://en.wikipedia.org/wiki/Double_Indemnity_(film) Lastet ned :27.09.2010

Wikipedia (2010) "Film Noir"
http://en.wikipedia.org/wiki/Film_noir#Science_fiction_noir Lastet ned :27.09.2010

Wikipedia (2010) "Sunset Boulevard"
http://en.wikipedia.org/wiki/Sunset_Boulevard Lastet ned: 27.09.2010

Youtube (2007) "Double Idemnity - Trailer (1944)"
http://www.youtube.com/watch?v=S3wjJcuGsVE&feature=player_embedded Lasted ned: 27.09.2010